ble jeg liggende her i fire dager. Hvis det ikke hadde vært for været så ville sikkert Florø vært riktig trivelig.
Rådhuset
I og rundt Strandgata er det igjen noe av den opprinnelige bebyggelsen fra byens tidligste tider.
Det er utplassert en mengde menneskeskapte statuer som Sildestim og Global (søsken til Ro på Bulandet) denne er dog ikke menneskeskapt.
Det er skummelt å krysse leia til kabelferger a.k.a snubletråd med seilbåt med torpedokjøl. Heldigvis lå kabelen trygt djupere enn kjølen.
Uten noe særlig vind og altså ikke så mye seiling kom jeg ut langt vest i havet til norges vestligste bebodde sted.
Mot vest - Sandøya og så Færøyene.
Det er like mange øyer på Bulandet som dager i året (påstår turistinformasjonen) Antar at definisjonen av hva som er øy og hva som er holme endres litt på skuddårene. Det bor/står hus på mange av øyene og Bulandet blir kalt Norges Venezia av den grunn. Ikke for å forringe noen - Venezia er urbant - Bulandet idyllisk (i alle fall i fint vær)
"Ro" av Geir Hjeltland
Ja, ja jeg vet det er sitat fra feil lov - altså Frostatingsloven, men her på Eivindvik og Flolid stod Gulatinget i flere hundre år. Gulatingsloven er det eldste nedskrevne sammenholdte lovverket i Norden, men selve lovverket er eldre enn bruken av skrift i Norge. Gulatingsloven var utgangspunktet for Magnus Lagabøtes landslov og dermed grunnlaget for dagens norske lover.
Sogn og Fjordane sitt tusenårssted på Flolid dit Håkon Håkonsson flytta tinget på midten av 1200-tallet.
Steinkors fra 1000-tallet i Eivindvik
Det finnes skriftlige kilder på at Gelatingloven fantes ca. år 900. Men det finnes også kilder som sier at Gulatinget og Gulatingsloven var utgangpunktet for etablering av det Islandske Alltinget og Ulgjotsloven i 930. Ulgjot skal også ha vært på Gulating tre ganger (år) for å lære loven (kun muntlig overlevering og hukommelsen til "lovsierne" på den tiden). At tinget og loven på mindre enn 30 år skulle ha blitt så etablert at den ble brukt som forbilde på Island er helt urimelig i mine øyne så Gulatinget er nok mye eldre enn år 900.
På veien hit til Eivindvik passerte jeg Skjerjehamn ( og M/S Lofoten) der statuen av Olav V som Oslo ikke ville ha er satt opp.
Uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor har Fedje vært et sted jeg har ønsket å reise til. Med sol, varme og flott seilvind over Fedjefjorden ble jeg møtt av en vert på gjestebrygga som viste meg den siste ledige plassen ved kaia og tok imot tampene da jeg la til ble det kanskje mer klart.
Lokal sjølvbetjent ferge mellom «sentrum» og Kremmerholmen (der gjestehavna ligger)
Hellisøy fyr
Ferien kom ordentlig brått på denne gangen - sykefravær tre dager i siste arbeidsuka har en tendens til å sørge for det.
I Bergen regna det ordentlig på fredagskvelden det var ikke veldig fristende å begynne å fjerne de faste fortøyningstauene i brygga. Så i stedet for å seile til Strusshamn med engang jeg kom i båten ble jeg liggende ei siste natt og akseptere en frokost på knekkebrød kaviar, svettost og sjokoladepålegg.
Knappasundet morgenen før siste farvel.
Lørdag kom fastfortøyningene ombord og kursen ble satt ut Grimstadfjorden og ut i Vatlestraumen med Fedje som planlagt mål. Været var som meldt og med frisk bris midt i mot hele veien opp Hjeltefjorden innså jeg at jeg ikke kom til å rekke butikken på Fedje før den stengte så ruten ble lagt om Strusshamn. Og der ble jeg. Latskap litt ettervirkninger etter influensaen bidro til den sterkt avhuggede dagsetappen.
Søndag hadde vinden vendt og frisket på såpas mye at Hjeltefjorden ikke var noe godt alternativ. Byfjorden og Straumane ble dagens rute. Selv på Byfjorden blåste det liten kuling. Med rom slør ble det fin bør slik at gjennomsnittsfarten her nok ble så godt som båtens skrogfart. Turde ikke å seile gjennom Alverstraumen så seilene ble snurret inn like før.
Før brua kom det en skrapete beskjed .....D/S Oster ..... til seilbåten foran ..... noe om vestre løpet. (det kan ha vært at jeg hadde stereoen for høyt til å høre noe som helst på VHF:en. Usikker valgte jeg å slakke av å legge meg helt mot styrbord i sundet. Etterhvert forstod jeg at beskjeden var at han skulle gå vestre løpet (der de store båtene vanligvis ikke kjører og som er dårligere merket) Hovedløpet ble der med fritt for meg - bare å takke og ta imot. Det var litt stilig å gå med omtrent samme fart å se den flotte gamle damen vekselvis være bak, stikke opp over eller titte fram i mellom holmene.
Målet for dagen var gjestehavna i Feste midt i Straumane.
Skiltet på veggen sier "nærbutikken Feste"- hallo barne TV - dessverre ingen Hellinor eller Tråle, men noen flotte eksemplar av Sjarke og en forferdelig mange Cruse dukket opp og mange ganger og i halvplan rett forbi kaia med mye skvalp som resultat.
Strusshamn var karantenehavn for Bergen på 1700 og 1800-tallet. Hans Nilsen Hauge etablerte mølle her i 1804. Den første mølla brant opp i 1861 sammen med den første kirka. Mølla ble bygd opp igjen på samme sted, mens kirka ble flyttet sørover på andre siden av lagunen. Brann har rammet Strusshamn flere ganger. kirka brant igjen i 1964. i 1956 brant kommunehuset og dermed ble det slutt for Stusshamn som sentrum i Askøy. Det nye kommunehuset ble lagt til Kleppestø. Befolkningsutvklingen med kort avstand til Bergen har ført til at Strusshamn og Kleppestø og flere andre game tettsteder er vokst sammen til ett - Askøy. Dette er det største tettstedet i Norge (som ikke har bystatus) med over 22 000 innbyggere.
I møllelokalene ble det i 1910 etablert en shoddyfabrikk. Den var det liv i fram til 1987. Nå er det diverse kulturaktiviteter "Shoddien" og gjestehavn.
I 1966 etablerte Erling Viksund båtfabrikk på Lyngneset på sørsiden av lagunen. Spesielt i de første 15-20 årene stod Viksund for utvikling av trygge fritidsbåter. Totalt er det bygget over 6000 båter med merkenavnet Viksund.
Etter konkurs i 2013 var det kroken på døra for båtbygging i Strusshamn. I dag produseres fortsatt båter med Viksundnavnet i Sri Lanka der Erlings sønn med NORAD bistand etablerte datterselskap i 1997.
Nå er bare bygninger, sjøsettingsslip og støypeformer igjen i Strusshamn.
Fredag kveld i juni og plass til kaien = regnvær.
Lørdag i den perioden da det nesten ikke regna fikk jeg besøk av søskenbarn Alf med Anne og kjæreste Magnus. Vi fikk en fin seiltur opp til besøkets heim i Morvik (uten landstigning)
Etter vending i Morvik kom det ei regnskur og med den påfølgende vinden fikk mannskapet prøve hva for stor seilføring betyr. På Askøysida av Byfjorden var det opphold så vi søkte oss over dit.
Søndag føltes det som om noen spylte hele Bergen med en gigantisk hageslange.
Men miljøet på Bryggen er jo fint likevel.
Sent på ettermiddagen roa regnet seg såpass at det gikk å komme ut for å fotografere. Siden jeg skulle jobbe på kontoret i Bergen på mandag kunne jeg ta meg råd til å vente på det varslede reduksjonen i vannmengde.
I vanlige helge utfartsorden var planen å på fredagskvelden legge seg på en av havnene nær Knappasundet med butikk på kaien. Denne gangen kom jeg dog for seint. For sikkerhetsskyld så bestemte jeg meg for å seile videre før butikken åpna.
Kryssa ut gjennom sundene sør for Hjellestad og over Fanefjorden, Korsfjorden og ut i Bjørnefjorden. Etter ganske mange slag fikk skipperen nok og Våge i Tysnes som kunne når på den halseren (styrbord) som jeg var på kunne nås uten flere slag ble målet for helgens utfart. Det var opphold så lenge jeg seilte, men ....
Søndag drøyde jeg avseiling i håp om opphold - det ble det også - men en halvtime etter avgang.
Fikk en flott seilas på slør hele veien opp til Grimstadfjorden.
