Nok en helgetur. Mandag morgen (fem dager siden) oppdaga jeg at forbruksbatteriet var tømt. Med flyavgang 07.35 var det ikke tid til å finne feilen. Dro igang motoren og fikk da lading. Før jeg gikk hadde jeg fått opp til 15 % lading. Ellers var det bare å slå av alt og eventuelt la det som lå i kjøleskapet bli dårlig.
Selv om jeg ikke fikk ordna lading fra landstøm var jo ikke alt ødelagt fortsatt mulig å lade fra motoren. Lørdagen bød på fin nordvest bris og skyfrihimmel så sjøen frista, etter middag ble det noen timer på skap slør først mot Garten og så tilbake maks 6,7 knop i 6 m/s sann vind. Litt ekkelt å bakke inn i boksen etterpå, men på 5. forsøket gikk det greit.
Søndag ble det sykkeltur til Austrått og guidet tur i Austråttborgen.
Austrått er en av de eldste herregårdene i Norge og i store deler av norsk historie også en av de allre mektiskte og rikeste. Plasseringen ved innløpet til Trondheimsfjorden er den åpenbare grunnen til det.
Austrått er først nevnt om begravelsesplass for Skjegge Asbjørnson som ble drept av Olav Trygvasson i blot på Mære i 997 i hans forsøk på å kristne Norge.
Mest kjent er Austrått fra tiden rett etter middelalderen der fru Inger (Rømer) og Ove Bjelke er de mest framtredende. Guiden beskrev fru Inger som ivrig på å skaffe seg eiendom. Noe hun også var så dyktig til at hun eide ca. 1/8 av Norge. Fru Inger var også en ivrig forkjemper for reformasjonen. Det ble antydet at hun så sjansen til å skaffe billig kirkegods, men det feiden med erkebiskopen i Nidaros (Olav Engelbrektson) var nok ikke ubetydelig - han fikk Austrått plyndra 3 ganger. I et klagebrev til kongen hadde fru Inger beskrevet seg selv som en stakkars forsvarsløs dame - tiltross for at det i listen over godset som katolske kirkens soldater hadde stjålet stod hun 17 kanoner (i samme brevet)
Ove Bielke var også flink med eiendom det ble sagt at han eide mer enn 2000 200 mål store gårder. Selv om byggnignene har blitt endret på både før og etter Ove Bielke er det utbyggingen 1655-56 som mest preger dagens utforming.
Noe av det skyldes at man etter brannen i 1916 (fire dager etter at Lorentz Harboe Ree og Fredrik Wallem hadde publisert en rapport som i detalj beskrev Austråttborgen med fotografier og tegninger. Ved brannen lyktes man å berge ut mye fra slottskapellet, bl.a. flere trestatuer fra middelalderen, altertavle og prekestol.
karyatidene i borggården er dog reproduksjoner, her de gode jomfruer / de late jomfruer (med uflidd hår og uten lampeolje) står midt i mot.
Den eldste delen er tårnet og slottskapellet (til venstre for tårnet)
Opprinnelig gikk kapellet helt opp til taket, men en eller annen gang ble det delt horisontalt for å gi plass for en festsal (riddersalen) i etasjen over og boligrom på loftet over der igjen.
For å være ærlig har jeg ikke satt meg inn i el-systemet ombord. Oppdaga også at eg ikke hadde koblingsskjema. Utpå lørdagen ga jeg opp og lete på måfå uten å finne (det er ikke bare å følge ledningene for de ligger delvis gjemt) og begynte å lete etter koblingsskjema på internett. På myhanse.com fant jeg 30 sider med skjema. Da gikk det mye lettere og jeg fant en gått sikring på en ledning som sitter fast i hovedtavlen. Da var klokka blitt så mye at Dalebakken var stengt og Mekk hadde ikke 35 eller 40 A flatsikring så ingen løsning.
