Stadt - tunelløst gir mer respekt

Selv om det fra morgenen var blikkstille og ikke mye respektingivende.

.

Tunellen blir bak i bildet

Ved Vestkapp hadde det ikke blåst opp mer enn at det var helt uproblematisk å gå på innsiden av Bukketjuvane. Kunne ha gått på innsiden av Buholmen også - men lot være. 

Som uerfaren skipper gikk jeg direkte mot Fosnavåg - og dermed nesten hele veien i åpne havet. Fra ca. Stålrevet og helt til jeg var bak Skorpa blåste frisk bris fra nordøst. Det ble ubehagelig, men ikke skummelt og langt fra farlig. 

Vinden kom ca. 10 grader fra babord baug så det ble å velge mellom å sette seil (med to rev) og krysse opp med VMG på kanskje 2-3 kn, men relativt behagelig, eller gå direkte for motor med 6 kn og tåle ubehagelig slingring.

Kl. 12.58 var jeg fortøyd og klar til og gi Florø Radio (som fikk seilingsplan på morgenen) at jeg var framme og trygg etter planen.

Innseilinga til Fosnavåg er trang og jeg syntes utfordrende i frisk bris på tverrs. Min prestasjon føltes ikke spesielt imponerende når man ser at det ligger digre trålere inne i havna.

Fiskerkonen er foreviget stirrende ut mot havet mellom Runde og Nerlandsøya.

Rugsund

Handelsstedet Rugsund ble fredet i 1924 og er den første fredningen av et kystkulturminne. Rugsundet ligger strategisk i krysset mellom skipsleia på innsida av Bremangerlandet og Nordfjorden. (Etter brua ut til Rugsundøya og fastlandsforbindelsen til Bremangerlandet og Frøya ble bygget må fartøy med mast som er brukbar til noe slik som Rulten seile på sørsiden av Rugsundøya, som for oss har havna i bakevja).

Skattelistene fra begynnelses på 1600-tallet viser at Hollendere kom til sundet mellom fastlandet og Rugsundøya for å handle, tjære, tønneband og tømmer. Så handelsplassen er i alle fall så gammel. I 1666 flytta prosteenka Maren Bugge virksomheten til stedet det ligger i dag. De eldste delene av sjøboden til venstre er fra 1600-tallet. De fleste andre bygninger er bygget i forbindelse med at hovedhuset ble flyttet hit i 1836.

Fra 1728 til 1893 drev familien Friis Rugsund. Mange av Friisene på Rugsund hette Thomas, men det var Henrik Didrik Eckhoff Friis (som hadde Thomas III som både onkel og svigerfar) som bygde ut Rugsund til det er i dag.

I 1916 tok Harald Skaar over drifta. Nåværende eier heder også Harald Skaar, men om det er noe slektskap vet jeg ikke. I og med at dampskipsekspedisjonen ble til sørsida av sundet der de fleste i bygda bodde opphørte utvikling av stedet slik at det fortsatt kan framstå i historisk prakt.

Rugsunds strategiske plassering kan også illustreres med at birkebeinerne etter sagnet lå i bakhold her og tok livet at dronning Ingrid (som antas og være Ingerid Rangvaldsdotter) her ca. år 1200. Ingerid blir omtalt som Norges første politiker og var en betydelig skikkelse i borgerkrigstida. Hun var gift fire ganger og mor til både en svensk (Magnus Henriksson) og norsk konge (Inge Krokrygg) samt til biskop Hennes fjerde ekteskap var med lendmannen Arne av Stårheim og det var på vei fra Bergen til Stårheim i en båt hun hadde lånt av deres felles sønn Niklas. Biskop Niklas Arnasson stiftet baglernes parti så det er ikke urimelig at birkebeineren angrep båten hans. Problemet er at Ingerid da ville ha vært nesten 100 år gammel.

Nordfjord ekspress

Det lysner etter fire våte og vindfulle dager i Florø. Med varsel om stille over Stadt i morgen var det ingenting å vente på bare å kaste loss og sette baugen mot Nord (eh) fjord.

Selv om jeg ikke var første båt ut av havna så hadde ikke Hornelen fått tid å stige ut av tåka før jeg passerte.

Etter avstikkeren inn Nordfjorden til Rugsund hadde Hornelen stått opp - men da var jeg allerede forbi.
Målet for dagen var Silda nord i Vågsøy. Riktig idyllisk - spesielt siden det hadde skint om i løpet av dagen.

Jeg var ikke den eneste som la seg til på Silda for å legge ut på Stadthavet tidlig på morgenen.

Innseilingen til nordhavna voktes godt.

Florø - for regnet og vindens skyll

ble jeg liggende her i fire dager. Hvis det ikke hadde vært for været så ville sikkert Florø vært riktig trivelig.

Rådhuset

I og rundt Strandgata er det igjen noe av den opprinnelige bebyggelsen fra byens tidligste tider.

Det er utplassert en mengde menneskeskapte statuer som Sildestim og Global (søsken til Ro på Bulandet) denne er dog ikke menneskeskapt.

Bulandet - øyer - holmer og skjær med hus på - idyllisk, men Venezia?

Det er skummelt å krysse leia til kabelferger a.k.a snubletråd med seilbåt med torpedokjøl. Heldigvis lå kabelen trygt djupere enn kjølen.

Uten noe særlig vind og altså ikke så mye seiling kom jeg ut langt vest i havet til norges vestligste bebodde sted.

Mot vest - Sandøya og så Færøyene.

Det er like mange øyer på Bulandet som dager i året (påstår turistinformasjonen) Antar at definisjonen av hva som er øy og hva som er holme endres litt på skuddårene. Det bor/står hus på mange av øyene og Bulandet blir kalt Norges Venezia av den grunn. Ikke for å forringe noen - Venezia er urbant - Bulandet idyllisk (i alle fall i fint vær)

"Ro" av Geir Hjeltland

at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða

Ja, ja jeg vet det er sitat fra feil lov - altså Frostatingsloven, men her på Eivindvik og Flolid stod Gulatinget i flere hundre år. Gulatingsloven er det eldste nedskrevne sammenholdte lovverket i Norden, men selve lovverket er eldre enn bruken av skrift i Norge. Gulatingsloven var utgangspunktet for Magnus Lagabøtes landslov og dermed grunnlaget for dagens norske lover.

Sogn og Fjordane sitt tusenårssted på Flolid dit Håkon Håkonsson flytta tinget på midten av 1200-tallet.

Steinkors fra 1000-tallet i Eivindvik

Det finnes skriftlige kilder på at Gelatingloven fantes ca. år 900. Men det finnes også kilder som sier at Gulatinget og Gulatingsloven var utgangpunktet for etablering av det Islandske Alltinget og Ulgjotsloven i 930. Ulgjot skal også ha vært på Gulating tre ganger (år) for å lære loven (kun muntlig overlevering og hukommelsen til "lovsierne" på den tiden). At tinget og loven på mindre enn 30 år skulle ha blitt så etablert at den ble brukt som forbilde på Island er helt urimelig i mine øyne så Gulatinget er nok mye eldre enn år 900.

På veien hit til Eivindvik passerte jeg Skjerjehamn ( og M/S Lofoten) der statuen av Olav V som Oslo ikke ville ha er satt opp.

Å Fedje for egen - eh luke???

Uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor har Fedje vært et sted jeg har ønsket å reise til. Med sol, varme og flott seilvind over Fedjefjorden ble jeg møtt av en vert på gjestebrygga som viste meg den siste ledige plassen ved kaia og tok imot tampene da jeg la til ble det kanskje mer klart.

Lokal sjølvbetjent ferge mellom «sentrum» og Kremmerholmen (der gjestehavna ligger)

Hellisøy fyr