Midt i Øye

Står Hotell Union - levert i 1890 fra Strandheim Brug

Saksa

Slogen

Norangsfjorden

Cruisekaia Øye

Keipa i tåka

Lyngstøylvannet her går veien rett ut i vannet - resultat av ras i 1908

Sykkelturen opp Norangsdalen endte her ovenfor Uravatnet

Øye fra gjestebrygga

 

Utrøna i Hjørundfjorden

Avslutta sundet mellom Gurskøya og Hareidlandet med å gå rundt Eika. Prøvde begge forseilene uten at det var seilbar spesielt lenge på noen av seilene.

Da jeg kom ut av Vartdalsfjorden kom utrøna, som har en nordvestlig retning på Sunnmøre. Innover Sula-/Strfjorden fikk jeg den på slør, men etter at jeg svingte inn Hjørundfjorden ble det mer eller mindre platt lens. Dermed bare storseilet.

Jeg fikk et eksempel på at å seile i trange fjorder når det blåser kuling. Plutselig kom vinden fra en helt annen retning og veldig sterk. Heldigvis hadde jeg dratt til bombremsen hardt slik at båten bare vendte 180 grader rundt vertikalaksen og ikke mye rundt horisontalaksen som kan skje i slike situasjoner.

Ryggene rundt Jønshornet er veldig taggete med en rekke tindenåler.

Ved Sæbø var det litt ly for vinden slik at jeg fikk berga seilet på en relativt sivilisert måte.

Og vel inne i Norangsfjorden roa vinden seg betraktelig.

Det var en litt spesiel opplevelse å sitte inne i salongen å se ut igjennom taklukene på landskapet (Slogen) rundt - eller egentlig over båten.

Dragsund 20 juli 17

Det skulle vise seg at dette var den første dagen med det som ble standard for resten av sommerturen - shorts og korte ermer. Dagen starta med å gå tilbake gjennom Søre Vaulen og så inn Flåværleia i retning (men ikke til Ulsteinvik) 

Og forbi Flåvær

Sundet mellom Gurskøya og Hareidlandet er trangt og krokete - altså morsomt også når det er for lite vind til å seile. På det trangeste partiet - selve Dragsundet - ligger brua ut til Gurskøya og resten av den ytre øyverden på Sunnmøre . Innseilinga er som synes blind.

20 m høyt og drygt 10 m bredt under brua. Rulten som er knapt 17 m høy og 3,5 m bred gikk greit igjennom selv om det var litt vanskelig å se hvor det var tryggest forbi det grunnen partiet etter brua (der båten er når bildet ble tatt)

Målet for dagen  Klungshavn ligger lengst sør i sundet på nordsiden av Eika. Etter at jeg hadde ankret opp etter alle kunstens regler  ble jeg litt nervøs for om jeg kom til å svinge borti den andre båten i havne om vinden skulle vende så jeg sjøsatte jolla og gjorde fast bakenden av båten i en av moringen som Ørsta Seilforening har lagt ut i bukta. Det lille som var av vind vendte i løpet av natte, men det var vel tvilsomt om det var nok kjetting ute til å nå bort til den andre båten.

Med jolla ute passa det godt å ro litt rundt på den blikkstille kvelden. 

Stadt - tunelløst gir mer respekt

Selv om det fra morgenen var blikkstille og ikke mye respektingivende.

.

Tunellen blir bak i bildet

Ved Vestkapp hadde det ikke blåst opp mer enn at det var helt uproblematisk å gå på innsiden av Bukketjuvane. Kunne ha gått på innsiden av Buholmen også - men lot være. 

Som uerfaren skipper gikk jeg direkte mot Fosnavåg - og dermed nesten hele veien i åpne havet. Fra ca. Stålrevet og helt til jeg var bak Skorpa blåste frisk bris fra nordøst. Det ble ubehagelig, men ikke skummelt og langt fra farlig. 

Vinden kom ca. 10 grader fra babord baug så det ble å velge mellom å sette seil (med to rev) og krysse opp med VMG på kanskje 2-3 kn, men relativt behagelig, eller gå direkte for motor med 6 kn og tåle ubehagelig slingring.

Kl. 12.58 var jeg fortøyd og klar til og gi Florø Radio (som fikk seilingsplan på morgenen) at jeg var framme og trygg etter planen.

Innseilinga til Fosnavåg er trang og jeg syntes utfordrende i frisk bris på tverrs. Min prestasjon føltes ikke spesielt imponerende når man ser at det ligger digre trålere inne i havna.

Fiskerkonen er foreviget stirrende ut mot havet mellom Runde og Nerlandsøya.

Rugsund

Handelsstedet Rugsund ble fredet i 1924 og er den første fredningen av et kystkulturminne. Rugsundet ligger strategisk i krysset mellom skipsleia på innsida av Bremangerlandet og Nordfjorden. (Etter brua ut til Rugsundøya og fastlandsforbindelsen til Bremangerlandet og Frøya ble bygget må fartøy med mast som er brukbar til noe slik som Rulten seile på sørsiden av Rugsundøya, som for oss har havna i bakevja).

Skattelistene fra begynnelses på 1600-tallet viser at Hollendere kom til sundet mellom fastlandet og Rugsundøya for å handle, tjære, tønneband og tømmer. Så handelsplassen er i alle fall så gammel. I 1666 flytta prosteenka Maren Bugge virksomheten til stedet det ligger i dag. De eldste delene av sjøboden til venstre er fra 1600-tallet. De fleste andre bygninger er bygget i forbindelse med at hovedhuset ble flyttet hit i 1836.

Fra 1728 til 1893 drev familien Friis Rugsund. Mange av Friisene på Rugsund hette Thomas, men det var Henrik Didrik Eckhoff Friis (som hadde Thomas III som både onkel og svigerfar) som bygde ut Rugsund til det er i dag.

I 1916 tok Harald Skaar over drifta. Nåværende eier heder også Harald Skaar, men om det er noe slektskap vet jeg ikke. I og med at dampskipsekspedisjonen ble til sørsida av sundet der de fleste i bygda bodde opphørte utvikling av stedet slik at det fortsatt kan framstå i historisk prakt.

Rugsunds strategiske plassering kan også illustreres med at birkebeinerne etter sagnet lå i bakhold her og tok livet at dronning Ingrid (som antas og være Ingerid Rangvaldsdotter) her ca. år 1200. Ingerid blir omtalt som Norges første politiker og var en betydelig skikkelse i borgerkrigstida. Hun var gift fire ganger og mor til både en svensk (Magnus Henriksson) og norsk konge (Inge Krokrygg) samt til biskop Hennes fjerde ekteskap var med lendmannen Arne av Stårheim og det var på vei fra Bergen til Stårheim i en båt hun hadde lånt av deres felles sønn Niklas. Biskop Niklas Arnasson stiftet baglernes parti så det er ikke urimelig at birkebeineren angrep båten hans. Problemet er at Ingerid da ville ha vært nesten 100 år gammel.

Nordfjord ekspress

Det lysner etter fire våte og vindfulle dager i Florø. Med varsel om stille over Stadt i morgen var det ingenting å vente på bare å kaste loss og sette baugen mot Nord (eh) fjord.

Selv om jeg ikke var første båt ut av havna så hadde ikke Hornelen fått tid å stige ut av tåka før jeg passerte.

Etter avstikkeren inn Nordfjorden til Rugsund hadde Hornelen stått opp - men da var jeg allerede forbi.
Målet for dagen var Silda nord i Vågsøy. Riktig idyllisk - spesielt siden det hadde skint om i løpet av dagen.

Jeg var ikke den eneste som la seg til på Silda for å legge ut på Stadthavet tidlig på morgenen.

Innseilingen til nordhavna voktes godt.

Florø - for regnet og vindens skyll

ble jeg liggende her i fire dager. Hvis det ikke hadde vært for været så ville sikkert Florø vært riktig trivelig.

Rådhuset

I og rundt Strandgata er det igjen noe av den opprinnelige bebyggelsen fra byens tidligste tider.

Det er utplassert en mengde menneskeskapte statuer som Sildestim og Global (søsken til Ro på Bulandet) denne er dog ikke menneskeskapt.