Rugsund

Handelsstedet Rugsund ble fredet i 1924 og er den første fredningen av et kystkulturminne. Rugsundet ligger strategisk i krysset mellom skipsleia på innsida av Bremangerlandet og Nordfjorden. (Etter brua ut til Rugsundøya og fastlandsforbindelsen til Bremangerlandet og Frøya ble bygget må fartøy med mast som er brukbar til noe slik som Rulten seile på sørsiden av Rugsundøya, som for oss har havna i bakevja).

Skattelistene fra begynnelses på 1600-tallet viser at Hollendere kom til sundet mellom fastlandet og Rugsundøya for å handle, tjære, tønneband og tømmer. Så handelsplassen er i alle fall så gammel. I 1666 flytta prosteenka Maren Bugge virksomheten til stedet det ligger i dag. De eldste delene av sjøboden til venstre er fra 1600-tallet. De fleste andre bygninger er bygget i forbindelse med at hovedhuset ble flyttet hit i 1836.

Fra 1728 til 1893 drev familien Friis Rugsund. Mange av Friisene på Rugsund hette Thomas, men det var Henrik Didrik Eckhoff Friis (som hadde Thomas III som både onkel og svigerfar) som bygde ut Rugsund til det er i dag.

I 1916 tok Harald Skaar over drifta. Nåværende eier heder også Harald Skaar, men om det er noe slektskap vet jeg ikke. I og med at dampskipsekspedisjonen ble til sørsida av sundet der de fleste i bygda bodde opphørte utvikling av stedet slik at det fortsatt kan framstå i historisk prakt.

Rugsunds strategiske plassering kan også illustreres med at birkebeinerne etter sagnet lå i bakhold her og tok livet at dronning Ingrid (som antas og være Ingerid Rangvaldsdotter) her ca. år 1200. Ingerid blir omtalt som Norges første politiker og var en betydelig skikkelse i borgerkrigstida. Hun var gift fire ganger og mor til både en svensk (Magnus Henriksson) og norsk konge (Inge Krokrygg) samt til biskop Hennes fjerde ekteskap var med lendmannen Arne av Stårheim og det var på vei fra Bergen til Stårheim i en båt hun hadde lånt av deres felles sønn Niklas. Biskop Niklas Arnasson stiftet baglernes parti så det er ikke urimelig at birkebeineren angrep båten hans. Problemet er at Ingerid da ville ha vært nesten 100 år gammel.

Nordfjord ekspress

Det lysner etter fire våte og vindfulle dager i Florø. Med varsel om stille over Stadt i morgen var det ingenting å vente på bare å kaste loss og sette baugen mot Nord (eh) fjord.

Selv om jeg ikke var første båt ut av havna så hadde ikke Hornelen fått tid å stige ut av tåka før jeg passerte.

Etter avstikkeren inn Nordfjorden til Rugsund hadde Hornelen stått opp - men da var jeg allerede forbi.
Målet for dagen var Silda nord i Vågsøy. Riktig idyllisk - spesielt siden det hadde skint om i løpet av dagen.

Jeg var ikke den eneste som la seg til på Silda for å legge ut på Stadthavet tidlig på morgenen.

Innseilingen til nordhavna voktes godt.

Florø - for regnet og vindens skyll

ble jeg liggende her i fire dager. Hvis det ikke hadde vært for været så ville sikkert Florø vært riktig trivelig.

Rådhuset

I og rundt Strandgata er det igjen noe av den opprinnelige bebyggelsen fra byens tidligste tider.

Det er utplassert en mengde menneskeskapte statuer som Sildestim og Global (søsken til Ro på Bulandet) denne er dog ikke menneskeskapt.

Bulandet - øyer - holmer og skjær med hus på - idyllisk, men Venezia?

Det er skummelt å krysse leia til kabelferger a.k.a snubletråd med seilbåt med torpedokjøl. Heldigvis lå kabelen trygt djupere enn kjølen.

Uten noe særlig vind og altså ikke så mye seiling kom jeg ut langt vest i havet til norges vestligste bebodde sted.

Mot vest - Sandøya og så Færøyene.

Det er like mange øyer på Bulandet som dager i året (påstår turistinformasjonen) Antar at definisjonen av hva som er øy og hva som er holme endres litt på skuddårene. Det bor/står hus på mange av øyene og Bulandet blir kalt Norges Venezia av den grunn. Ikke for å forringe noen - Venezia er urbant - Bulandet idyllisk (i alle fall i fint vær)

"Ro" av Geir Hjeltland

at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða

Ja, ja jeg vet det er sitat fra feil lov - altså Frostatingsloven, men her på Eivindvik og Flolid stod Gulatinget i flere hundre år. Gulatingsloven er det eldste nedskrevne sammenholdte lovverket i Norden, men selve lovverket er eldre enn bruken av skrift i Norge. Gulatingsloven var utgangspunktet for Magnus Lagabøtes landslov og dermed grunnlaget for dagens norske lover.

Sogn og Fjordane sitt tusenårssted på Flolid dit Håkon Håkonsson flytta tinget på midten av 1200-tallet.

Steinkors fra 1000-tallet i Eivindvik

Det finnes skriftlige kilder på at Gelatingloven fantes ca. år 900. Men det finnes også kilder som sier at Gulatinget og Gulatingsloven var utgangpunktet for etablering av det Islandske Alltinget og Ulgjotsloven i 930. Ulgjot skal også ha vært på Gulating tre ganger (år) for å lære loven (kun muntlig overlevering og hukommelsen til "lovsierne" på den tiden). At tinget og loven på mindre enn 30 år skulle ha blitt så etablert at den ble brukt som forbilde på Island er helt urimelig i mine øyne så Gulatinget er nok mye eldre enn år 900.

På veien hit til Eivindvik passerte jeg Skjerjehamn ( og M/S Lofoten) der statuen av Olav V som Oslo ikke ville ha er satt opp.

Å Fedje for egen - eh luke???

Uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor har Fedje vært et sted jeg har ønsket å reise til. Med sol, varme og flott seilvind over Fedjefjorden ble jeg møtt av en vert på gjestebrygga som viste meg den siste ledige plassen ved kaia og tok imot tampene da jeg la til ble det kanskje mer klart.

Lokal sjølvbetjent ferge mellom «sentrum» og Kremmerholmen (der gjestehavna ligger)

Hellisøy fyr

Å forlate Bergen ordentlig - (for denne gangen) 7-9 juli 17

Ferien kom ordentlig brått på denne gangen - sykefravær tre dager i siste arbeidsuka har en tendens til å sørge for det.

I Bergen regna det ordentlig på fredagskvelden det var ikke veldig fristende å begynne å fjerne de faste fortøyningstauene i brygga. Så i stedet for å seile til Strusshamn med engang jeg kom i båten ble jeg liggende ei siste natt og akseptere en frokost på knekkebrød kaviar, svettost og sjokoladepålegg.

Knappasundet morgenen før siste farvel.

Lørdag kom fastfortøyningene ombord og kursen ble satt ut Grimstadfjorden og ut i Vatlestraumen med Fedje som planlagt mål. Været var som meldt og med frisk bris midt i mot hele veien opp Hjeltefjorden innså jeg at jeg ikke kom til å rekke butikken på Fedje før den stengte så ruten ble lagt om Strusshamn. Og der ble jeg. Latskap litt ettervirkninger etter influensaen bidro til den sterkt avhuggede dagsetappen.

Søndag hadde vinden vendt og frisket på såpas mye at Hjeltefjorden ikke var noe godt alternativ. Byfjorden og Straumane ble dagens rute. Selv på Byfjorden blåste det liten kuling. Med rom slør ble det fin bør slik at gjennomsnittsfarten her nok ble så godt som båtens skrogfart. Turde ikke å seile gjennom Alverstraumen så seilene ble snurret inn like før.

Før brua kom det en skrapete beskjed .....D/S Oster ..... til seilbåten foran ..... noe om vestre løpet. (det kan ha vært at jeg hadde stereoen for høyt til å høre noe som helst på VHF:en. Usikker valgte jeg å slakke av å legge meg helt mot styrbord i sundet. Etterhvert forstod jeg at beskjeden var at han skulle gå vestre løpet (der de store båtene vanligvis ikke kjører og som er dårligere merket) Hovedløpet ble der med fritt for meg - bare å takke og ta imot. Det var litt stilig å gå med omtrent samme fart å se den flotte gamle damen vekselvis være bak, stikke opp over eller titte fram i mellom holmene.

Målet for dagen var gjestehavna i Feste midt i Straumane.

Skiltet på veggen sier "nærbutikken Feste"- hallo barne TV - dessverre ingen Hellinor eller Tråle, men noen flotte eksemplar av Sjarke og en forferdelig mange Cruse dukket opp og mange ganger og i halvplan rett forbi kaia med mye skvalp som resultat.