Skogsholmen 25. -26. juli

Gikk utover Alstenfjorden i vindstille, grått og litt vått vær.

Sør for Brasøy var det en passasje med flere trange sund mellom holmer og skjær der det var veldig greit og ha studert sjøkartene nøye og programert riktig rute på forhånd.

Det er fine flytekaier på Skogsholmen (selv om jeg som aleneseiler ønsker kryssholt og ikke rør til å feste tauene i), men denne gangen ble jeg alene.

Skogsholmen er noe større enn de fleste andre Vegaøyan. Her var det skole med internat for de omliggende øyene fram til 1973. Øya er offisielt fraflyttet, men da jeg var der var det folk i mange av husene og gjester i gjestehuset = den gamle skolen

Kjøpte middag i Gjestehuset. Godt saltet, men god, fiskesuppe.
Oppklarnende og solnedgang ga et fantastisk fargespill i alle retninger.

Sandnessjøen 24. - 25. juli

Det går ganske fort å få med seg det Nesna har og by på. Så ut på andre dagen ble jeg lei og la iveg videre. Bortsett fra over Alstenfjorden var vinden fraværende. Over Alstenfjorden kom vinden fra akurat dit jeg var på vei så det ble motor hele veien.

Formiddagen i Sandnessjøen (den 25.) gikk med på ett nytt møte på sjukestua. Denne gangen ordna legen litt med de gjennværende blemmene og to sykepleiere la om bandasjene og brukte lange 10 cm brede teipbiter for å få det til og sitte fast. Etter at jeg gikk ut derifra var høyre halvpart av overkroppen teipet fra armhule til hofte. (Men etter på satt det i mange dager, kun med en liten justering på Leka) Var også innom apoteket og supplerte førstehjelpsskrinet med branngel og brannbandasjer.

Nesna - 22. - 24. juli

Med varsel om frisk bris fra vest fikk jeg unnskyldning for å starte tilbaketoget mot Trøndelag.

Denne etappen av retretten ble gjort i så forsiktige former som mulig og da jeg kom fram til Nesna stod en av kaikameratene fra Lurøy og venta på meg og tok imot fortøyningstauene.

Første formiddagen i Nesna var en av de få grå dagene på turen

Men utover dagen kom solen tilbake.

Det var litt vanskelig å sove med sår kropp og hodet fult av tanker, men fikk med meg både fantastisk solnedgang og soloppgang.

Utover og besøke sjukestua for å legge om bandasjene som ikke satt fast og som var fulle med væske ble tiden på Nesna brukt til klesvask søvn og droneflyging. Selve flygingen ble kortere enn planlagt når noen måser ble vel interesert i drona. Heldigvis fikk jeg landa den før skinnangrepene ble ordentlige angrep.

Brukte også tid på å studere en vakker gavlbåt.

Snakka også med primus motor i organisasjonen «In the same boat» som reiser opp og ned kysten i seilbåt for å samle plastsøppel og lære barn og voksne om problemet og hva de kan gjøre med det.

Lurøy - og så ulykke 19 - 21 juli

Var tre dager på Lurøya og drev ikke med all verden. Største jobben jeg gjorde var å installere AIS Transponder i båten. Andre båter med AIS mottaker kan nå se meg, kin posisjon, fart og kurs - til og med om jeg er skjult bak holmer og skjær. På nettsteder og apper slik som Marinetraffic kan man i nesten real tid se hvor Rulten er.

Været var flott og med beliggenheten på kaia på Lurøya får man mange flotte kvelds- og andre lys

Med Eija og Rolf Arne som selskap gikk jeg også en tur med Rulten til H. Lund på Onøya og fylte 100 liter diesel.

Tok kajakken ut og padla en tur rundt Varøya.

Og fløy litt med drone.

Etter en bedre rekemiddag hor Eija og Rolf Arne ble vi enige om at vi skulkle ta kaffen i sittebrønna på båten i stedet for på Vollen for å kunne nyte den vakre kvelden.
æI det vannet i kjelen akkurat hadde begynt å koke hoppa kjelen opp fra ovnen traff meg i hofta og spruta varmt vann fra hofta og opp til armhulen. Heldigvis var Ene der og skjøv meg inn i dusjen og begynte å kjøle med kaldt vann med engang. Rolf Arne sørget for at gassen ble slått at, vann ble etterfylt i tanken og masse anne praktisk. Når Eija var verdig med å kjøle ned fikk jeg hjelp fra to i en av nabobåtene som er aktive i røde kors og som hadde brann gel og bandasjer av typen som skal legges på brannsår. Etter at de hadde bandasjert med etter beste evne ringte jeg 113 og legen kom etter 5 minutter og tok over pleien. Bodde på Vollen den natten.

Tilbake til kjente farvann - 18. juli

Våkna opp til en helt stille morgen ved Nordfjordholmen.

Etterhvert som jeg gikk ut fjorden økte vinden og fra da jeg kom ut i fjorden blåste det en god landvind. Klok av skade fra fjorårets seiling i Hjørundfjorden satte jeg ikke seil inne i den trange fjorden for å unngå problemer med fallvind, men da jeg kom ut ble først ett revet storseil satt og ferden fortsatte på lens for seil. Revet ble etterhver ristet ut og da det ble så mye vinkel at fokka ikke kom i le at storseilet, ble også den satt-

Tok inn seilene og gikk inn i bukta ved Tonnes, for å fylle diesel, men dieselfyllinga var ved en høy fast kai og tidevannet var lavt. Med relativt mye skvalp fra båttrafikken i og utenfor havna våget ikke jeg å risikere at båtens vugging skulle føre til at vant eller spredere slo inn i kaia og ble skadet så det ble med titten i havna. Seilene ble satt igjen og ferden fortsatte tilbake mot Lurøya

Jeg tror at dagen var den varmeste jeg noen gang har opplevd på Lurøya. De lokale (uoffisiele) termometrene viste 30 grader eller mer. Da blir det bading også på Rultens mannskap.

Utpå ettermiddagen ble det torden, kortvarig kraftig vind og kraftig regn. Men før dagen helt var over var sola på vei tilbake igjen over Træna.

Nordfjorden - mest spektakulært i Norge 17. juli

Nordfjorden i Melfjorden har i mange år vært ett nesten mytisk sted for meg. Personer jeg kjenner som har vært der, VG og andre har kommet med stjerner i øynene og fortellinger om ett magisk sted så spektakulært at det må oppleves for at man skal tro det. Problemet er at det uten egen båt har det vært utilgjengelig. Desiste årene har det begynt å dukke opp båtturer for turister inn dit.

Men nå har jeg Rulten og fjorden har blitt tilgjengelig også for meg.

På vei til Nordfjorden ble polarsirkelen passert (flere ganger). Bare ikke her ved Vikingen der man har satt opp ei polarsirkelstøtte for turister som reiser langs kysten med Hurtigruta og andre cruisebåter flere kilometer for langt sør.

Egentlig er der Svartisen som gjør Nordfjorden så spektakulær. Vi han flere trange fjorder med 1000 m høye stupbratte sider som stuper direkte ned i fjorden. Men at stupene krones med isbreen gir den unike opplevelsen. Det at fjorden så godt som er urørt av mennesker (bort sett fra kraftledning en bit ute).

Siden fjorden innenfor kraftledningen er en del av Svartisen nasjonalpark finnes det håp om at det skal forbli slik. Dessverre kan global oppvarming føre til at breene trekker seg tilbake

På grunn av forvregningen man får når man bruker vidvinkelobjektiv, som man må, framstår ikke denne typen natur så spektakulær på bilder som i virkeligheten. Prøvde også med ett sammensatt panorama (som jeg dessuten i postproduksjon har prøvd å kompensere for forvrengingen) vet ikke om det heller lykkes å fange storslagenheten.

La meg for anker for natten ved Nordfordholmen - den delen av fjorden som ikke er uberørt siden det her bodde folk til 50-tallet. Det er dog relativt langt ute og uten for den mest spaktakulære delen. Padla en runde litt innover i fjorden over den og tilbake til vågen. Var en kort tur i land på en flott strad

Innenfor der er det også under vann for bratt til at det går å ankre med seilbåt. (Det var to store motorbåter som hadde ankret opp lengst inne i fjorden for å gå iland med jolla, men jeg observerte at de måtte ha en redningsaksjon siden de ikke fikk ankrene til å sitte i den bratte marbakken.

Men det er vakkert så en tur i en mindre båt enn Rulten er kanskje og anbefale.

En helt ny vei - til Lurøya 16. juli

Etter å h gjort diverse ærender i Sandnessjøen kasta jeg løs og satte kursen mot Lurøya. Korteste vei går mellom Dønna og Løkta/Tomma. Tiltross for mange somre i området har jeg aldri vært her før. De kjente fjellene blir annerledes sett fra en annen vinkel.

Lovund

Tomskjevelen

Eidabelgen på Tomma

Men etterhvert kom Lurøya forut.

Hadde hatt motvind og gått for motor hele dagen. Da jeg kom fram og relativ vind ble beskjeden ble det også på kroppen tydelig hvilken fantastisk dag det var.

På kvelden ble jeg med søskenbarn Rolf Arne i hans båt for å jage solnedgangen.

Ut til Guravika hadde vi følge med Borgenpiratene (to søskenbarn fra Bergen fra henholdsvis Skøyen og Stavanger med familier), men vår fryktløse ekspedisjon mot sola og mot nord, på det panneflate vannet, turte ikke de å være med på.

Vår ekspedisjon førte oss vest av Hestmona/Storseløya (jeg har aldri forstått hva den øya egentlig heter) På nært hold kunne man se hvor takkete Hestmannfjellet er, spesielt vest for toppen.

Og vi fikk solnedgang kl. 00.00 - men ikke egentlig midnattsol på grunn av sommertiden.