Fjordaferd på Nordmøre

Over Halsafjorden og litt innover Vinjefjorden så til høyre. Ankra opp ved hytta til Fagerholt langt ute i Skålvikfjorden og dro på besøk. Traff den eldre garde hjemme (det var avtalt). Dessverre var jeg så opptatt med å være sosial at besøket ikke ble foreviget. 

Selv med landtau stolte jeg ikke på ankerfestet i Skålvika så etter lunsj berga jeg anker og landtau og gikk videre innover fjorden til Bårdsetøya. 

Delte flytebrygge med noen uvanlig usosiale briter. Men regnbue og kveldsrød himmel kompenserte for det.

Neste morgen (den 31.) fikk jeg en fin tur rundt Bårdsetøya med kajakken.

Utover dagen skya det over og på vei innover Vinjefjorden mot fikk jeg ei ordentlig tordenskur med frisk vind. Vinden og det meste av regnet ga seg idet jeg svinga inn i Aursundet.

Men siden brua over selve Aursundet er i laveste laget (16 m) valgte jeg å gå Mjosundet. Gjennom Kalvikstraumen mellom de to sundene er ikke djuprenna mye breiere enn båten og slikt skjerper jo sansene.

Dessverre hadde jeg studert havneguidene og funnet at Eidestranda var en finere gjestehavn enn Mjosundet marina så jeg seilte forbi. Da jeg kom fram viste det seg at Eidstranda gikk konkurs for noen år siden så der var det bare kaiene som det fortsatt var liv i. Men det var egentlig nok for meg.

Kristiansund - Norges eldste ?

I 1909 fant geolog og lærer ved Kristiansund høyere almenskole Anders Nummedal spor etter boplasser ved Vollvatnet på Nordlandet. Egentlig var han ute etter å studere ulike strandlinjer som følge av landhevinga.

Etablerte historikere og arkeologer (i Oslo) kobla funnene til den sør-skandinaviske Ertebøllekulturen fra 5400-4000 før vår tidsregning. For dem var det umulig å tenke seg at Norden ikke ble befolket sørifra langs nåværende strandlinjer, altså må de eldste boplassene i Skandinavia ligge i Danmark

Funnene ble gjort ca. 40 moh med tegn på å ha lugget i strandkanten. Geologen Nummedal visste at i Kristiansund lå strandlinjen så høyt for ca. 11 000 år siden og argumenterte for dette. Tilslutt måtte historikerne bøye seg for naturvitenskapen. I løpet av de nærmeste årene fant Nummedal en rekke lignende boplasser på Nordvestlandet. Funnene fikk navn etter Kristiansunds opprinnelige (før Kristian 6.) navn Litlfosna - Fosnkulturen. Med tanke på hvordan isen etter siste istid trakk seg tilbake fra det som i dag er Norge er det ikke usannsynlig at de første menneskene bodde et eller annet sted på Nordvestlandet, i hvert fall i Sør Norge.

Da Kristian ga Litlfosna kjøpstadsrettigheter i 1742 og insisterte at den skulle kalles opp etter seg selv, valgte han også å designe byvåpen selv. Mannen hadde ingen peiling på området men tolket fosna i navnet til å foss - dermed har Kristiansund et byvåpen med fisker (laks) som hopper opp en foss selv om det ikke finnes fosser hverken i Kristiansund eller på Storfosna (i Ørland som er grunnen til «litj». I virkeligheten betyr fosna gjemmested eller havn.

1940 ble mesteparten av byen rasert av tysk bombing og det er stort sett bare på Innlandet (Tahiti) at noe av den eldre bebyggelsen står igjen.

Mellemværftet i vågen ble etablert i 1856 av Nils Peder Holm. Verftet er så godt som uendret fra seilskutetiden. Verftet er en del av Nordmøre museum, men er fortsatt i bruk.

Hustadvika for en forsiktig sjel

Med melding om frisk bris neste dag bestemte jeg meg for å hoppe over planlagte stopp på Ona og i Bjørnsund og utnytte dagens rolige forhold over Hustadvika
I motsetning til de andre beryktede partiene langs kysten kan man i dårlig vær ikke gå ut til havs for å unngå de farlige bølgene på grunt van nært land siden det er fult med båer og skjær på utsiden av leia.
For småbåter finnes det dog indre leier som stort sett er relativt godt beskyttet - de er bare veldig trange.

Men godt merket - Stoplleia


Og etterhvert kan man gå under Atlanterhavsveien og på innsiden av Averøya, men jeg fortsatte på utsida av Averøya og kunne etterhvert sette seilene og seile inn til Kristiansund

Sjøfolkene på Hustadvika

Det kom en melding fra Bjørnsund

I natt var det gått ett skip på grunn

Skøiter og fiskebåter gikk ut

Havet lå som en rykende grut (ikke akkurat i dag)

Skipet stod på ved Galteskjær

Umulig å komme inntil der

Bølgene brøt over vraket

Det spurtes om det var liv tilbake

 

Det anbefales å lese hele Arnulf Øverlands dikt om Rokta forliset. Med tanke på de siste årenes debatt kan vi konstatere at Norge ikke lengre er befolket av sjømenn.