I 1909 fant geolog og lærer ved Kristiansund høyere almenskole Anders Nummedal spor etter boplasser ved Vollvatnet på Nordlandet. Egentlig var han ute etter å studere ulike strandlinjer som følge av landhevinga.
Etablerte historikere og arkeologer (i Oslo) kobla funnene til den sør-skandinaviske Ertebøllekulturen fra 5400-4000 før vår tidsregning. For dem var det umulig å tenke seg at Norden ikke ble befolket sørifra langs nåværende strandlinjer, altså må de eldste boplassene i Skandinavia ligge i Danmark
Funnene ble gjort ca. 40 moh med tegn på å ha lugget i strandkanten. Geologen Nummedal visste at i Kristiansund lå strandlinjen så høyt for ca. 11 000 år siden og argumenterte for dette. Tilslutt måtte historikerne bøye seg for naturvitenskapen. I løpet av de nærmeste årene fant Nummedal en rekke lignende boplasser på Nordvestlandet. Funnene fikk navn etter Kristiansunds opprinnelige (før Kristian 6.) navn Litlfosna - Fosnkulturen. Med tanke på hvordan isen etter siste istid trakk seg tilbake fra det som i dag er Norge er det ikke usannsynlig at de første menneskene bodde et eller annet sted på Nordvestlandet, i hvert fall i Sør Norge.
Da Kristian ga Litlfosna kjøpstadsrettigheter i 1742 og insisterte at den skulle kalles opp etter seg selv, valgte han også å designe byvåpen selv. Mannen hadde ingen peiling på området men tolket fosna i navnet til å foss - dermed har Kristiansund et byvåpen med fisker (laks) som hopper opp en foss selv om det ikke finnes fosser hverken i Kristiansund eller på Storfosna (i Ørland som er grunnen til «litj». I virkeligheten betyr fosna gjemmested eller havn.
1940 ble mesteparten av byen rasert av tysk bombing og det er stort sett bare på Innlandet (Tahiti) at noe av den eldre bebyggelsen står igjen.
Mellemværftet i vågen ble etablert i 1856 av Nils Peder Holm. Verftet er så godt som uendret fra seilskutetiden. Verftet er en del av Nordmøre museum, men er fortsatt i bruk.
No comments:
Post a Comment