Søttendemai - Maus´n - Frohavet og Knarrlaget

Starta dagen på Mausundvær og gikk i tog for første gang på veldig lenge (Stockholmstida)

Sermonien var enkel - «korpset» bestod av tre trommeslagere og man holdt seg med ett vers av Ja vi elsker og tre vers av Mellom bakkar og berg. Det hele ble avsluttet med en kransenedleggelse på bautaen over innbyggere som har blitt borte på havet (siden 1900) og en veldig kort tale.

Etter toget bytta jeg fra dress til Helly Hansen bunad og la ut. Først hadde jeg tenkt meg til Sula, men kom på andre tanker og ville utnytte den flotte seilvinden kursen ble lagt mot Knarrlagsund for å få slør.

Mausundvær - 16. mai 2018

Mausundvær (uttales Maus´n) er vel et av de i dagligtalen mer effektivt forkortede stedsnavn i Norge.

Mausundvær er det størstefiskeværet mellom Røst og Møre og Romsdal og har knapt 200 innbyggere. Folket her ute er spesielle her har man bygd svømmehall på dugnad og har ett selvstendig samvirkelag, her har ikke Coopimperealistene på Orkanger fått tatt over (og lagt ned).

Det har bodd folk her ute veldig lenge man har funnet spor av steinalderkultur og vet at det var 11 gårdsbruk rundt år 1000.

Froan - 15. mai 2018

Værmeldinga (i alle fall meteorologisk institutt) trua med skodde den 15. og med kuling den 16. Skipperen ble derfor tvunget til å velge mellom å ligge og få vinden eller å gi seg ut i det som kanskje skulle bli skodde. Fra morgenen var sikten god og når båten var klar for avgang var det fortsatt flere kilometer sikt. Så valget ble å legge i veg mot Mausundvær og en bedre havn der. Det gikk ikke lang tid før sikten var nede godt under 100 m. Med kartplotter og AIS-mottager anså jeg at faren var at jeg kjørte på en mindre båt eller fiskeredskap.

Sikten dårlig hele veien og jeg hadde nesten fortøyd før jeg så kaia.

Jeg hadde drømt om en flott tur gjennom øyriket Froan og dets unike natur. Endel av det som sikkert gjør at Froan er så verdifult er at det er relativt lite utbygd. Dette kan i sin tur skyldes at hele Froan fra 1779 var eid av familien Borthen. Oppsitterne fikk ikke mulighet til å kjøpe før etter at staten overtok eiendommen i 1923. Og da hadde motorene tatt over i fiskeriene slik at det ikke lengre var like nødvendig å bo nært fiskefeltene på Halten- og Frøyabanken.

Utpå kvelden letta skodda.

Halten - 14. mai 2018

Når vinden roa seg roa den seg ordentlig - det ble helt flatt og fortsatt shortsvarme.

Vel ute av Stokken kunne jeg såvidt skimte noe hvitt helt ute i horisonten, men etterhvert som jeg nærma meg tok øyer, holmer fyr og bygninger form.

Halten var en gang det største fiskeværet i Trøndelag med over 1000 personer, mange var fiskere fra fastlandet som hadde rorbuer her ute. Det var skole og til og med et lite sykehus.

Også fyret i barndommens værmeldinger på lokalnyhetene var det alltid på Halten fyr det blåste mest, var varmest på vinteren og kaldest på sommeren. Da jeg besøkte var det hverken vind eller kaldt, shortsen var fortsatt på.

Fiskebruket på Halten ble lagt ned i 1988 og samme år flyttet de siste fastboende Harald og Borghild Støen. Fyret ble avbemannet i 2005.

Ligger lengst nord i Froan natrureservat som er det største sammenhengende fredede havområdet i Norge. Området har strenge vernebestemmelser for å beskytte det unike fugle- og dyrelivet. Bl.a. forbud mot landing og lavtflyging med luftfarkost så det ble ingen dronebilder.

Det er ikke tyver man sikrer mot ved å «låse" døra på denne måten. Som sagt det er her det blåser mest i Trøndelag.

Kuringen dag 2 - 13. mai 2018

Siden det var meldt frisk bris på Halten og jeg var usikker på hvordan havna langt der ute i havet ville virke da valgte jeg å ligge en dag ekstra på Kuringen. I løpet av dagen blåste jeg opp kajakken og padla en liten tur. Selv om det var litt vind og bølger var det det å komme i kajakken som er den store utfordringen.

På kvelden tok jeg fram drona for å få litt bilder fra et annet perspektiv.

Til Kuringen = Stokksund 12. mai 2018

Da de aller mest nødvendige gjørmålen var gjort var det bare å kaste fortøyningene og legge ut på tur.

Ut fra Brekstad var det fin seilvind fra ut Trondheimsfjorden og dermed ble vinden mer og mer bakfra jo lenger fra Agdenes jeg kom. Ute ved Beian forsvant vinden helt.

Og før Kjeungskjær var varmen så plagsom at jeg måtte bytte til shorts.

Turen videre mot Stokksund var flott, men det skjedde ikke noe spesielt.

Vel framme i Kuringsvågen fikk jeg god hjelp med fortøyningene og vite om stedets alle fortreffeligheter.

Kvelden gikk med til å nyte solnedgangen bak Stokkøya.

Turklar for 2018

Klart for nesten to uker båtferie med Kristihimmelfart, 17. mai og pinse. Det blir seiling siden batteriet har kommet og jeg fikk hjelp av mamma og pappa med transport ut til Brekstad og henting på flyplassen der. Spiste bursdagsmiddag med mamma og pappa på forskudd. Før de hadde kommet ombord i ferga hadde jeg fått koblet inn batteriet, men ikke sikret det mot forskyving.

Kristihimmelfart og påfølgende dag ble brukt til langsom vask av båt. Og med butikkene åpne på fredag kunne jeg kjøpe skruer som var passe lange for å sikre batteriet med en treramme.

Fredag regna det endel på formiddagen, men det letta til kvelden. Med båten så noenlunde ren og klar for tur.

Agdenes med fyr og lykt

Ut Trondheimsfjorden - nesten klart for seilsesongen

Selv om ikke forbruksbatteriet jeg hadde bestilt hadde kommet var tiden jeg fikk ligge på Terna gått ut og båten måtte flyttes ut til Brekstad.

Korsfjoren

Uten forbruksstrøm betydde det ingen elektronik (og autopilot) og ikke musikk.

Og som synes speilblankt og dermed kun motorkjøring.

Men båten kom på plass den.

Høstseilinger 2017

19. august: Nesten til Storfosna

Jeg kom fra Oslo med båten kl. 22 og min søster Sidsel kom utpå natta fra Rissa der hun hadde vært på oppdrag i jobben og fikk med seg skuespillet «Den Siste Viking» etterpå. 

Med varsel om mye regn utpå dagen fikk vi i oss frokost og la ut på en liten tur utover Trondheimsleia mot Storfosna. Planen var å komme tilbake før regnet som var meldt mellom to (yr.no) og tre (storm.no). 14.30 var båten fast i kaia og da kom også regnet. Resten av lørdagen og hele søndagen regna det kraftig. Fikk et kort besøk av Ole Bugge med frue og en kompis som var på fotballturnering = høstens våteste helg. Jeg tok hurtigbåten til Trondheim og kontoret der mandag morgen.

1-4 september Magerøy i Hemne

Kom fra Oslo fredag kveld. OG brukte hele formiddagen lørdag på å handle og dra beina etter meg, men kon avgårde i ettida. Ikke mye vind og bakifra, men etter en stund ble det såpass trekk av det ble verdt å prøve genakkeren. Selv om setting og berging gikk greit så gjenstår det mye øving før jeg blir utlært her. 

Det var i praksis folketomt og låst på magerøya, men jeg fant en plass ved kaia og snek meg til toalett og dusj i den åpne kjelleren.

Søndag ble det en tur rundt øya samt besøk på den åpne utstillinga å bryggehuset.

Frukthagen med steinmurer for å samle varme fra øya si storhetstid er fortsatt i god vigør.

Ut pådagen var det bare å sette baugen mot Brekstad igjen. Fortsatt ikke noe særlig med vind så Volvoen fikk gjøre jobben.
Mandag morgen til Trondheim og kontoret der.

15-17. september Råkvåg

Med fly og båt kom jeg til Brekstad sent på fredagskvelden som tidligere helger. Lørdag morgen gikk med til å organisere motorservice etc. Prøvde å seile innover Stjørnfjorden, men med vind som stadig skiftet i styrke og retning ble det ganske slitsom å trimme og reve. Latskapen ga trim midt i og seilføring for kastene. Sakte, men jeg kom fram. Litt regn nærmest Råkvåg.

22. - 24. september Kongsvoll

Denne helga gikk turen til Snillfjord - i hvert fall til kommunen.

7. oktober Orkanger

Med båtsesongen så godt som over var siste etappe å seile inn til Orkanger og vinteropplag på Båtklubben Terna. Hadde med nevø Sverre som mannskap. Med medvind, kaldt og dårlig tålmodighet ble det å gå for motor.

Etter at vi kom fram fikk jeg hjelp av Sverre til å ta ned seilene og pakke de sammen. Resten av vinterklargjøring ble gjort fram til opptaket som var den 14. oktober. Nye støtter var kjøpt siden det var vanskelig å få transportert krybba oppover fra Sørumsand. Sidsel og Svein Åge hjalp meg å kle inn båten.

Til tross med ett uhell med preseningsstativet som fikk en knekk på grunn av ansamling av vann der vi ikke fikk presseningen stram overlevde båten vinteren.