Da de aller mest nødvendige gjørmålen var gjort var det bare å kaste fortøyningene og legge ut på tur.
Ut fra Brekstad var det fin seilvind fra ut Trondheimsfjorden og dermed ble vinden mer og mer bakfra jo lenger fra Agdenes jeg kom. Ute ved Beian forsvant vinden helt.
Og før Kjeungskjær var varmen så plagsom at jeg måtte bytte til shorts.
Turen videre mot Stokksund var flott, men det skjedde ikke noe spesielt.
Vel framme i Kuringsvågen fikk jeg god hjelp med fortøyningene og vite om stedets alle fortreffeligheter.
Kvelden gikk med til å nyte solnedgangen bak Stokkøya.
No comments:
Post a Comment