Høstseilinger 2017

19. august: Nesten til Storfosna

Jeg kom fra Oslo med båten kl. 22 og min søster Sidsel kom utpå natta fra Rissa der hun hadde vært på oppdrag i jobben og fikk med seg skuespillet «Den Siste Viking» etterpå. 

Med varsel om mye regn utpå dagen fikk vi i oss frokost og la ut på en liten tur utover Trondheimsleia mot Storfosna. Planen var å komme tilbake før regnet som var meldt mellom to (yr.no) og tre (storm.no). 14.30 var båten fast i kaia og da kom også regnet. Resten av lørdagen og hele søndagen regna det kraftig. Fikk et kort besøk av Ole Bugge med frue og en kompis som var på fotballturnering = høstens våteste helg. Jeg tok hurtigbåten til Trondheim og kontoret der mandag morgen.

1-4 september Magerøy i Hemne

Kom fra Oslo fredag kveld. OG brukte hele formiddagen lørdag på å handle og dra beina etter meg, men kon avgårde i ettida. Ikke mye vind og bakifra, men etter en stund ble det såpass trekk av det ble verdt å prøve genakkeren. Selv om setting og berging gikk greit så gjenstår det mye øving før jeg blir utlært her. 

Det var i praksis folketomt og låst på magerøya, men jeg fant en plass ved kaia og snek meg til toalett og dusj i den åpne kjelleren.

Søndag ble det en tur rundt øya samt besøk på den åpne utstillinga å bryggehuset.

Frukthagen med steinmurer for å samle varme fra øya si storhetstid er fortsatt i god vigør.

Ut pådagen var det bare å sette baugen mot Brekstad igjen. Fortsatt ikke noe særlig med vind så Volvoen fikk gjøre jobben.
Mandag morgen til Trondheim og kontoret der.

15-17. september Råkvåg

Med fly og båt kom jeg til Brekstad sent på fredagskvelden som tidligere helger. Lørdag morgen gikk med til å organisere motorservice etc. Prøvde å seile innover Stjørnfjorden, men med vind som stadig skiftet i styrke og retning ble det ganske slitsom å trimme og reve. Latskapen ga trim midt i og seilføring for kastene. Sakte, men jeg kom fram. Litt regn nærmest Råkvåg.

22. - 24. september Kongsvoll

Denne helga gikk turen til Snillfjord - i hvert fall til kommunen.

7. oktober Orkanger

Med båtsesongen så godt som over var siste etappe å seile inn til Orkanger og vinteropplag på Båtklubben Terna. Hadde med nevø Sverre som mannskap. Med medvind, kaldt og dårlig tålmodighet ble det å gå for motor.

Etter at vi kom fram fikk jeg hjelp av Sverre til å ta ned seilene og pakke de sammen. Resten av vinterklargjøring ble gjort fram til opptaket som var den 14. oktober. Nye støtter var kjøpt siden det var vanskelig å få transportert krybba oppover fra Sørumsand. Sidsel og Svein Åge hjalp meg å kle inn båten.

Til tross med ett uhell med preseningsstativet som fikk en knekk på grunn av ansamling av vann der vi ikke fikk presseningen stram overlevde båten vinteren.

Brekstad sommerturens siste stopp

Siste etappen på dagens ferie ble de 18 nm fra Knarrlagsund fra til Brekstad, men mine forsøk på å krysse meg fram gjorde at turen ble mer enn 21 nm. Tilslutt ga jeg opp og gikk for motor fra siste timen.


Det er ikke bare luftforsvarets falker som passer på oss i Brekstad, men på Austrått (ved på en kolle ved siden av slottet) satte tyskerne opp C-tårnet fra Gneisenau under krigen.

Turen ble på 454,5 nm

Kart for turen:Slepespor sommeren 2017

Rundt Hitra

Så godt som vindstille ut fra Aure, over Trondheimsleia og ut Ramsøyfjorden da jeg svingte rundt Araholmen innover mot Kvenvær kom den meldte kulingen, men da var jeg i le og trygg. Litt utfordrende å legge til med mye vind over kaia men med god hjelp fra en tysk familie i en norskflagget seilbåt gikk det greit. 

Blåste opp kajakken og la ut på en runde rundt . Og konstaterte at Kvenværet sikkert er en fantastisk plass og padle. Håpet at tordenværet skulle gå innenfor, men vi fikk en liten omgang med både regn og regnbue.

Men utpå ettermiddagen lå forholdende til rette for en stille og behagelig liten tur langs nordsida av Hitra til Hopsjøen.

 

Hitra kirke

Neste morgen ble valget om jeg skulle snirkle meg ut og rundt Dolmøy eller om jeg skulle vente til det hadde fjæret nok ned til at Ruten med sine 16,7 m kunne komme under gammelbrua ut til Dolmøy der høyden i kartet er angitt til 16 m.

Dessverre økte vinden på utover dagen det var bare såvidt at jeg fikk båten bort fra kaia med frisk bris som blåste båten innover.

Da Dolmsundet videt ut seg litt så satte jeg seil og begynte og krysse. Jeg fikk reve seilene i flere omganger siden vinden kom opp i liten kuling og jeg mellom Dolmsundet og Knarrlagsundet måtte ut på et hjørne av Frohavet med vindretning som gjorde det åpent i den retningen.

Fjordaferd på Nordmøre

Over Halsafjorden og litt innover Vinjefjorden så til høyre. Ankra opp ved hytta til Fagerholt langt ute i Skålvikfjorden og dro på besøk. Traff den eldre garde hjemme (det var avtalt). Dessverre var jeg så opptatt med å være sosial at besøket ikke ble foreviget. 

Selv med landtau stolte jeg ikke på ankerfestet i Skålvika så etter lunsj berga jeg anker og landtau og gikk videre innover fjorden til Bårdsetøya. 

Delte flytebrygge med noen uvanlig usosiale briter. Men regnbue og kveldsrød himmel kompenserte for det.

Neste morgen (den 31.) fikk jeg en fin tur rundt Bårdsetøya med kajakken.

Utover dagen skya det over og på vei innover Vinjefjorden mot fikk jeg ei ordentlig tordenskur med frisk vind. Vinden og det meste av regnet ga seg idet jeg svinga inn i Aursundet.

Men siden brua over selve Aursundet er i laveste laget (16 m) valgte jeg å gå Mjosundet. Gjennom Kalvikstraumen mellom de to sundene er ikke djuprenna mye breiere enn båten og slikt skjerper jo sansene.

Dessverre hadde jeg studert havneguidene og funnet at Eidestranda var en finere gjestehavn enn Mjosundet marina så jeg seilte forbi. Da jeg kom fram viste det seg at Eidstranda gikk konkurs for noen år siden så der var det bare kaiene som det fortsatt var liv i. Men det var egentlig nok for meg.

Kristiansund - Norges eldste ?

I 1909 fant geolog og lærer ved Kristiansund høyere almenskole Anders Nummedal spor etter boplasser ved Vollvatnet på Nordlandet. Egentlig var han ute etter å studere ulike strandlinjer som følge av landhevinga.

Etablerte historikere og arkeologer (i Oslo) kobla funnene til den sør-skandinaviske Ertebøllekulturen fra 5400-4000 før vår tidsregning. For dem var det umulig å tenke seg at Norden ikke ble befolket sørifra langs nåværende strandlinjer, altså må de eldste boplassene i Skandinavia ligge i Danmark

Funnene ble gjort ca. 40 moh med tegn på å ha lugget i strandkanten. Geologen Nummedal visste at i Kristiansund lå strandlinjen så høyt for ca. 11 000 år siden og argumenterte for dette. Tilslutt måtte historikerne bøye seg for naturvitenskapen. I løpet av de nærmeste årene fant Nummedal en rekke lignende boplasser på Nordvestlandet. Funnene fikk navn etter Kristiansunds opprinnelige (før Kristian 6.) navn Litlfosna - Fosnkulturen. Med tanke på hvordan isen etter siste istid trakk seg tilbake fra det som i dag er Norge er det ikke usannsynlig at de første menneskene bodde et eller annet sted på Nordvestlandet, i hvert fall i Sør Norge.

Da Kristian ga Litlfosna kjøpstadsrettigheter i 1742 og insisterte at den skulle kalles opp etter seg selv, valgte han også å designe byvåpen selv. Mannen hadde ingen peiling på området men tolket fosna i navnet til å foss - dermed har Kristiansund et byvåpen med fisker (laks) som hopper opp en foss selv om det ikke finnes fosser hverken i Kristiansund eller på Storfosna (i Ørland som er grunnen til «litj». I virkeligheten betyr fosna gjemmested eller havn.

1940 ble mesteparten av byen rasert av tysk bombing og det er stort sett bare på Innlandet (Tahiti) at noe av den eldre bebyggelsen står igjen.

Mellemværftet i vågen ble etablert i 1856 av Nils Peder Holm. Verftet er så godt som uendret fra seilskutetiden. Verftet er en del av Nordmøre museum, men er fortsatt i bruk.

Hustadvika for en forsiktig sjel

Med melding om frisk bris neste dag bestemte jeg meg for å hoppe over planlagte stopp på Ona og i Bjørnsund og utnytte dagens rolige forhold over Hustadvika
I motsetning til de andre beryktede partiene langs kysten kan man i dårlig vær ikke gå ut til havs for å unngå de farlige bølgene på grunt van nært land siden det er fult med båer og skjær på utsiden av leia.
For småbåter finnes det dog indre leier som stort sett er relativt godt beskyttet - de er bare veldig trange.

Men godt merket - Stoplleia


Og etterhvert kan man gå under Atlanterhavsveien og på innsiden av Averøya, men jeg fortsatte på utsida av Averøya og kunne etterhvert sette seilene og seile inn til Kristiansund

Sjøfolkene på Hustadvika

Det kom en melding fra Bjørnsund

I natt var det gått ett skip på grunn

Skøiter og fiskebåter gikk ut

Havet lå som en rykende grut (ikke akkurat i dag)

Skipet stod på ved Galteskjær

Umulig å komme inntil der

Bølgene brøt over vraket

Det spurtes om det var liv tilbake

 

Det anbefales å lese hele Arnulf Øverlands dikt om Rokta forliset. Med tanke på de siste årenes debatt kan vi konstatere at Norge ikke lengre er befolket av sjømenn.