Mausundvær (uttales Maus´n) er vel et av de i dagligtalen mer effektivt forkortede stedsnavn i Norge.
Mausundvær er det størstefiskeværet mellom Røst og Møre og Romsdal og har knapt 200 innbyggere. Folket her ute er spesielle her har man bygd svømmehall på dugnad og har ett selvstendig samvirkelag, her har ikke Coopimperealistene på Orkanger fått tatt over (og lagt ned).
Det har bodd folk her ute veldig lenge man har funnet spor av steinalderkultur og vet at det var 11 gårdsbruk rundt år 1000.
Værmeldinga (i alle fall meteorologisk institutt) trua med skodde den 15. og med kuling den 16. Skipperen ble derfor tvunget til å velge mellom å ligge og få vinden eller å gi seg ut i det som kanskje skulle bli skodde. Fra morgenen var sikten god og når båten var klar for avgang var det fortsatt flere kilometer sikt. Så valget ble å legge i veg mot Mausundvær og en bedre havn der. Det gikk ikke lang tid før sikten var nede godt under 100 m. Med kartplotter og AIS-mottager anså jeg at faren var at jeg kjørte på en mindre båt eller fiskeredskap.
Sikten dårlig hele veien og jeg hadde nesten fortøyd før jeg så kaia.
Jeg hadde drømt om en flott tur gjennom øyriket Froan og dets unike natur. Endel av det som sikkert gjør at Froan er så verdifult er at det er relativt lite utbygd. Dette kan i sin tur skyldes at hele Froan fra 1779 var eid av familien Borthen. Oppsitterne fikk ikke mulighet til å kjøpe før etter at staten overtok eiendommen i 1923. Og da hadde motorene tatt over i fiskeriene slik at det ikke lengre var like nødvendig å bo nært fiskefeltene på Halten- og Frøyabanken.
Utpå kvelden letta skodda.
Når vinden roa seg roa den seg ordentlig - det ble helt flatt og fortsatt shortsvarme.
Vel ute av Stokken kunne jeg såvidt skimte noe hvitt helt ute i horisonten, men etterhvert som jeg nærma meg tok øyer, holmer fyr og bygninger form.
Halten var en gang det største fiskeværet i Trøndelag med over 1000 personer, mange var fiskere fra fastlandet som hadde rorbuer her ute. Det var skole og til og med et lite sykehus.
Også fyret i barndommens værmeldinger på lokalnyhetene var det alltid på Halten fyr det blåste mest, var varmest på vinteren og kaldest på sommeren. Da jeg besøkte var det hverken vind eller kaldt, shortsen var fortsatt på.
Fiskebruket på Halten ble lagt ned i 1988 og samme år flyttet de siste fastboende Harald og Borghild Støen. Fyret ble avbemannet i 2005.
Ligger lengst nord i Froan natrureservat som er det største sammenhengende fredede havområdet i Norge. Området har strenge vernebestemmelser for å beskytte det unike fugle- og dyrelivet. Bl.a. forbud mot landing og lavtflyging med luftfarkost så det ble ingen dronebilder.
Det er ikke tyver man sikrer mot ved å «låse" døra på denne måten. Som sagt det er her det blåser mest i Trøndelag.
Siden det var meldt frisk bris på Halten og jeg var usikker på hvordan havna langt der ute i havet ville virke da valgte jeg å ligge en dag ekstra på Kuringen. I løpet av dagen blåste jeg opp kajakken og padla en liten tur. Selv om det var litt vind og bølger var det det å komme i kajakken som er den store utfordringen.
På kvelden tok jeg fram drona for å få litt bilder fra et annet perspektiv.
Da de aller mest nødvendige gjørmålen var gjort var det bare å kaste fortøyningene og legge ut på tur.
Ut fra Brekstad var det fin seilvind fra ut Trondheimsfjorden og dermed ble vinden mer og mer bakfra jo lenger fra Agdenes jeg kom. Ute ved Beian forsvant vinden helt.
Og før Kjeungskjær var varmen så plagsom at jeg måtte bytte til shorts.
Turen videre mot Stokksund var flott, men det skjedde ikke noe spesielt.
Vel framme i Kuringsvågen fikk jeg god hjelp med fortøyningene og vite om stedets alle fortreffeligheter.
Kvelden gikk med til å nyte solnedgangen bak Stokkøya.
Klart for nesten to uker båtferie med Kristihimmelfart, 17. mai og pinse. Det blir seiling siden batteriet har kommet og jeg fikk hjelp av mamma og pappa med transport ut til Brekstad og henting på flyplassen der. Spiste bursdagsmiddag med mamma og pappa på forskudd. Før de hadde kommet ombord i ferga hadde jeg fått koblet inn batteriet, men ikke sikret det mot forskyving.
Kristihimmelfart og påfølgende dag ble brukt til langsom vask av båt. Og med butikkene åpne på fredag kunne jeg kjøpe skruer som var passe lange for å sikre batteriet med en treramme.
Fredag regna det endel på formiddagen, men det letta til kvelden. Med båten så noenlunde ren og klar for tur.
 |
| Agdenes med fyr og lykt |
Selv om ikke forbruksbatteriet jeg hadde bestilt hadde kommet var tiden jeg fikk ligge på Terna gått ut og båten måtte flyttes ut til Brekstad.
 |
| Korsfjoren |
Uten forbruksstrøm betydde det ingen elektronik (og autopilot) og ikke musikk.
Og som synes speilblankt og dermed kun motorkjøring.
Men båten kom på plass den.