Asenleia og nærgående naboer i Bessaker - 7 juli

I minkende vind og med redning stadig mer bakifra ble kursen lagt (ombestemt) tilvå følge Asenleia, istedet for Stokksundet. Før jeg svingte ut i selve Asenleia hadde vinden minsket og dreid slik at fokken måtte byttes ut mot genakker om ferde skulle fortsette for seil.

Utenfor Stokkøya hadde vinden løya så mye at jeg ikke lengre kunne holde genakkeren flygende. Så det var bare å pakke sammen seilene og fortsette for motor.

Vel framme i Bessaker fant jeg plass ved flytekaia vest for butikken, lengst inne det lå så mye tau på den ytterste delen av kaia.

Leia som de fleste kystbåtene følger gjøre en skarp sving i en trang passasje rett uten for Bessaker - her demonstrert av M/S Richard With.

Utpå ettermiddagen da jeg satt i salongen og ante fred og ingen fare begynte det å riste og krenge i båten uten at jeg helt skjønte hvorfor. Da jeg stakk hode opp av luka så jeg at kysttakeren M/T Steinar Haltbakk holdt på å legge til for å etterfylle tanken med diesel til enka (E. Hopstads Enke AS, butikken på Bessaker).

Da hadde det også blitt klart hvorfor det var så mye tau ytterst på flytebrygga - en fiskeoppdrettsbåt hadde fast plass der.

Etter at Steinar Haltbakk hadde dratt og ting roa seg kunne jeg sitte å nyte Trøndelagsnatur på sitt fineste.

En djupfestet trang mot nord, 6. juli

For å komme avgårde allerede fredag tok jeg første hurtigbåten inn til Trondheim slik at jeg kunne ta en litt tidlig båt ut igjen. Mesteparten av provianteringen var gjort på forhånd.

Smellingen ved Garten turens sydligste punkt.

Litt annerledes vær og stemning ved Kjeungskjær denne gangen sammenlignet med turen i mai.

Målet for dagen var Nes båtforening i Djupfestvågen.

Vakkert med vindmølleblad på vei mot nord

Jamtøya 30. juni - 1. juli

Forrige helg (sankthans) var været såpass dårlig at jeg valgte å forlenge besøket hos mamma og pappa til søndag morgen og ikke dra ut å seile. Søndag skyssa mamma og pappa meg ut til Valset. Og med med ledninger, sikringsholder gikk jeg i gang for å ordne strømmen fra batteriladeren. Bare for å oppdage at kabelskoene jeg hadde ikke passet til 10 mm2. Jeg lagde en midlertidig kobling med 6 mm2 ledning. Og da fungerte alt som det skulle, men ledningen ble litt varm. Morgenfly fra Ørland til Oslo mandag morgen.

Fredag 29. juni kom jeg opp igjen med ettermiddagsflyet. Lørdag morgen bar det bort til Mekk og hente nye kabelsko og tang for disse og koble inn rett ledning.

Med strømmen i orden var det klart for tur. Kursen ble satt ut Trondheimsleia. Turen starta med ok seilvind fra sørøst. Ved Garten forsvant vinde bare for å komme tilbake litt senere som svak nordvestvind. Satte genakkeren for å utnytte dette. Etter omlag en time økte vinden på og da det nådde 8 m/s fikk genakkeren berges. Vinden fortsatte å øke til drygt 10 m/s. Da begynte jeg å tenke alvorlig på hvilken havn som egnet seg for kraftig nordvest.

Flytekaia på sørøstsiden av Jamtøya ble valget godt i le bak den ganske høye øya (bildet er tatt søndag morgen). Hadde ikke vært der før men kart og internett var godt beslutningsgrunnlag

Mesteparten Jamtøya ble sammen med noen øyer i Hemne kjøpt av staten på 70-tallet for fritidsformål. Snillfjord kommune har vært så vennlige å legge ut flytekai.

Jamtøya har fått sitt navn fordi den ble befolket av innflyttere fra Jämtland.

På små øyer skal der være små gravemaskiner - tydeligvis.

Søndag var været ett helt annet enn lørdag, lue, hansker og annet varmt kunne stues bort og etterhvert måtte shortsen fram. Også vindmessig var været helt annet med under 1 m/s.

Strøm er kjekt 8.-11. juni 2018

Nok en helgetur. Mandag morgen (fem dager siden) oppdaga jeg at forbruksbatteriet var tømt. Med flyavgang 07.35 var det ikke tid til å finne feilen. Dro igang motoren og fikk da lading. Før jeg gikk hadde jeg fått opp til 15 % lading. Ellers var det bare å slå av alt og eventuelt la det som lå i kjøleskapet bli dårlig.

Selv om jeg ikke fikk ordna lading fra landstøm var jo ikke alt ødelagt fortsatt mulig å lade fra motoren. Lørdagen bød på fin nordvest bris og skyfrihimmel så sjøen frista, etter middag ble det noen timer på skap slør først mot Garten og så tilbake maks 6,7 knop i 6 m/s sann vind. Litt ekkelt å bakke inn i boksen etterpå, men på 5. forsøket gikk det greit.

Søndag ble det sykkeltur til Austrått og guidet tur i Austråttborgen.

Austrått er en av de eldste herregårdene i Norge og i store deler av norsk historie også en av de allre mektiskte og rikeste. Plasseringen ved innløpet til Trondheimsfjorden er den åpenbare grunnen til det.

Austrått er først nevnt om begravelsesplass for Skjegge Asbjørnson som ble drept av Olav Trygvasson i blot på Mære i 997 i hans forsøk på å kristne Norge.

Mest kjent er Austrått fra tiden rett etter middelalderen der fru Inger (Rømer) og Ove Bjelke er de mest framtredende. Guiden beskrev fru Inger som ivrig på å skaffe seg eiendom. Noe hun også var så dyktig til at hun eide ca. 1/8 av Norge. Fru Inger var også en ivrig forkjemper for reformasjonen. Det ble antydet at hun så sjansen til å skaffe billig kirkegods, men det feiden med erkebiskopen i Nidaros (Olav Engelbrektson) var nok ikke ubetydelig - han fikk Austrått plyndra 3 ganger. I et klagebrev til kongen hadde fru Inger beskrevet seg selv som en stakkars forsvarsløs dame - tiltross for at det i listen over godset som katolske kirkens soldater hadde stjålet stod hun 17 kanoner (i samme brevet)

Ove Bielke var også flink med eiendom det ble sagt at han eide mer enn 2000 200 mål store gårder. Selv om byggnignene har blitt endret på både før og etter Ove Bielke er det utbyggingen 1655-56 som mest preger dagens utforming.

Noe av det skyldes at man etter brannen i 1916 (fire dager etter at Lorentz Harboe Ree og Fredrik Wallem hadde publisert en rapport som i detalj beskrev Austråttborgen med fotografier og tegninger. Ved brannen lyktes man å berge ut mye fra slottskapellet, bl.a. flere trestatuer fra middelalderen, altertavle og prekestol.

karyatidene i borggården er dog reproduksjoner, her de gode jomfruer / de late jomfruer (med uflidd hår og uten lampeolje) står midt i mot.

Den eldste delen er tårnet og slottskapellet (til venstre for tårnet)
Opprinnelig gikk kapellet helt opp til taket, men en eller annen gang ble det delt horisontalt for å gi plass for en festsal (riddersalen) i etasjen over og boligrom på loftet over der igjen.

For å være ærlig har jeg ikke satt meg inn i el-systemet ombord. Oppdaga også at eg ikke hadde koblingsskjema. Utpå lørdagen ga jeg opp og lete på måfå uten å finne (det er ikke bare å følge ledningene for de ligger delvis gjemt) og begynte å lete etter koblingsskjema på internett. På myhanse.com fant jeg 30 sider med skjema. Da gikk det mye lettere og jeg fant en gått sikring på en ledning som sitter fast i hovedtavlen. Da var klokka blitt så mye at Dalebakken var stengt og Mekk hadde ikke 35 eller 40 A flatsikring så ingen løsning.

Helg uten noe mål (men kanskje litt mening)

Med direktefly til Ørlandet har helgeturer til båten blitt no stress.

Tok en tur for seil til Kråkvågsfjorden og tilbake uten å fotografere på lørdag. Søndag ble det sykkeltur til Uthaug.

Ved kaia til Ørland Froskemannsklubb sin kai lå en båt type som jeg bare har lest om og aldri sett, men som før motorene gjorde sitt inntog i Lofotfiske så godt som helt hadde fortrengt fembøringene (Lofotbåt på trøndersk) fra garnfiske - Finneidbåten. Har ikke funnet noe informasjon om båten, så jeg vet ikke om det er bygd i Hemnes, eller om den bare ligner. I blogginlegget fra Farsund 2. august 2015 var jeg inne på revolusjonen i båtdesign som starta på Lista midt på 1800-tallet da båtbyggerne der klarte å lage en skrogform som kunne ros (for fisking) og samtidig var stabil nok for sneseil (bedre mot vinden og i trange farvann og mindre mannskapskrevende under seil). Finneidbåten er en nordnorsk storebror.

Den er rigget som det vi idag kaller Ketch (to master der den framste er høyest og mesanmasten foran roret. Men fortsatt er skroget bygget med vikingskipenes klinkbygging. Og den overbygde delen er foran i motsetning til løftingen på eldre båttyper.

Knarrlagsund 18-20. mai

Morgenen etter nasjonaldagen våknet jeg til en vond og treg - på grensen til helt fast mage og feber. Det ble å holde køya både den dagen og dagen etter. Lørdagen var det konsert med SIe Gubba på Knarren Pub - men til tross for den ekstreme nærheten hadde jeg ingen tanke på å gå.

Søndagen begynte formen og komme tilbake og med flyavgang mandag kl. 15.05 (om enn fra Ørland) ville det ikke være mye tid til å seile da. Så til tross for små utsikter til noe seiling så er en tur for motor med redusert turtall på speilblank sjø ikke å forakte.

Mellom Knarrlagsund og Storfosna måtte jeg til tider kjøre siksakk mellom fritidsfiskere.

Ikke alle var tyske (stå i båten) badegjester (fendrene ute), men mange.

Søttendemai - Maus´n - Frohavet og Knarrlaget

Starta dagen på Mausundvær og gikk i tog for første gang på veldig lenge (Stockholmstida)

Sermonien var enkel - «korpset» bestod av tre trommeslagere og man holdt seg med ett vers av Ja vi elsker og tre vers av Mellom bakkar og berg. Det hele ble avsluttet med en kransenedleggelse på bautaen over innbyggere som har blitt borte på havet (siden 1900) og en veldig kort tale.

Etter toget bytta jeg fra dress til Helly Hansen bunad og la ut. Først hadde jeg tenkt meg til Sula, men kom på andre tanker og ville utnytte den flotte seilvinden kursen ble lagt mot Knarrlagsund for å få slør.