I minkende vind og med redning stadig mer bakifra ble kursen lagt (ombestemt) tilvå følge Asenleia, istedet for Stokksundet. Før jeg svingte ut i selve Asenleia hadde vinden minsket og dreid slik at fokken måtte byttes ut mot genakker om ferde skulle fortsette for seil.
Utenfor Stokkøya hadde vinden løya så mye at jeg ikke lengre kunne holde genakkeren flygende. Så det var bare å pakke sammen seilene og fortsette for motor.
Vel framme i Bessaker fant jeg plass ved flytekaia vest for butikken, lengst inne det lå så mye tau på den ytterste delen av kaia.
Leia som de fleste kystbåtene følger gjøre en skarp sving i en trang passasje rett uten for Bessaker - her demonstrert av M/S Richard With.
Utpå ettermiddagen da jeg satt i salongen og ante fred og ingen fare begynte det å riste og krenge i båten uten at jeg helt skjønte hvorfor. Da jeg stakk hode opp av luka så jeg at kysttakeren M/T Steinar Haltbakk holdt på å legge til for å etterfylle tanken med diesel til enka (E. Hopstads Enke AS, butikken på Bessaker).
Da hadde det også blitt klart hvorfor det var så mye tau ytterst på flytebrygga - en fiskeoppdrettsbåt hadde fast plass der.
Etter at Steinar Haltbakk hadde dratt og ting roa seg kunne jeg sitte å nyte Trøndelagsnatur på sitt fineste.
