På Sauøya kan man fortsatt oppleve et gammeldags lokalbåtanløp der man møtter opp på kaia for å si farvel eller velkommen til gjester og der varer blir satt på land med kran. Dagens krav med biltransporet og frekvente anløp gjør at dette begynner å bli sjeldent.
Var det på tide å legge ut på nest siste etappe. Med værvarsel om 5-6 m/s fra vest var seilas mot sør mest fristende - å seile slør i moderat vind er deilig. Kursen ble derfor satt mot Knarrlagsund.
Kursen brakte meg så nært Salmars havmerd at jeg fikk inntrykk av hvor stor den faktisk er. Det er vanskelig å formidle det på et bilde, men se på MOB båten for å få skala. Dette er den første havmerden, men etter det jeg forstår anser (deler av) oppdrettsnæringa att dette er framtida og at mange av problemene oppdrattsanlegg gir nærmiljøet kan unngås når anleggene plasseres langt fra land.
En knapp time fra innseilinga til Knarrlagsund ble det vindstille og min tålmodighet viste seg å være litt for liten for ett lite kvarter etter at jeg hadde tatt inn seilene kom vinden tilbake og jeg hadde kunnet seile hele veien.
No comments:
Post a Comment