Tau i propellen og nærkontakt med Harald V - 30. juli

Beklager dårlig med bilder fra denne dagen. Men det blir til gjengeld mye tekst.

Da jeg skulle gå fra Leka blåste det fra kaia og som vanlig når det gjør det stramma jeg til akterfortøyningen og satte båten i gir framover og la roret slik at båten ble trykt mot kaia før jeg tok løs spring og forfortøyning. Deretter motoren i fri og gjorde løs også akterfortøyningen. Båten blåste da fra kaia og da jeg skulle legge i gir for å seile avgårde stoppa motoren. Starta den igjen, men så fort jeg la inn gir både fram og bakk stoppa motoren. Tau i propellen var min konklusjon og ropte dette til de som stod på land. En av de ropte tilbake at jeg måtte få ut fokk slik at jeg fikk fart til å styre. Jeg kasta meg på vinsjen slik at båten fikk fart og jeg kunne styre ut av havna.

Etter at jeg hadde fått rydda bort tau og fendre kallte en av båtene i havna opp meg og lurte på om de skulle komme ut med en jolle og hente meg. men med seilvind på en seilbåt syntes jeg at det var bedre og fortsette til Rørvik og la Redningsselskapet komme ut og slepe meg inn til kai der. Jeg måtte jo uansett ha hjelp av dykker derifra for å få tauet ut av propellen. Når situasjonen hadde roa seg så oppdaga jeg at det var genakkerskjøtet som hadde fastna i propellen (se posten fra 28. juli at jeg tok den av vinsjen der den satt fast for å bruke den vinsjen for å rulle inn fokka)

Via VHF:en og kystradioen kom jeg i kontakt med redningsskøyta Harald V i Rørvik og vi ble enige om at jeg fortsatte å seile og tok kontakt når jeg var nærmere Rørvik.

Det var fortsatt fralandsvind som var veldig ujevn og til tider ganske sterk. Det er ikke like lett å reve når man er alene og ikke har motor til å holde båten opp mot vinden, men det gikk greit.

Da jeg var en knapp time fra Rørvik (etter min beregning), ringte redningsskøyta og lurte på hvor jeg var. Vi kom fram til at de som var ved Jøa og jeg begge haddde omtrent like lang tid til sundene nord for Rørvik og vi ble enige om at de skulle plukke opp meg der. Det var i grunnen greit for der blåste det nesten ikke, slik at det ville tatt meg veldig lang tid og seile igjennom. Lite vind gjorde de også enklere og få sleper fra redningsskøyta til Rulten. Selv om jeg visste at skipperen på Harald V er dyktig, så er det den største typen redningsskøyte og mye større enn Rulten så det var litt skummelt å ha de så nære i rom sjø.

Fram til innløpet av havna ble Rulten taua bak redningskøyta. Ved innløpet stoppa skøyta slik at jeg kunne gli opp langs sida og fortøye langsides. Sammen side om side gikk redningsskøyta inn til til plass og fortøyde. De klargjorde dykker som gikk igang med å fjerne tauet fra propellen. Dykkeren ga umiddelbar beskjed om at det ikke bare var tau i propellen men at propellen var ødelagt. Jeg fikk beskjed om å gå inn i førerhytten på skøyta for å se på skjermen. Dykkeren viste at han med handen kunne felle bladene inn og ut. Jeg og han fra mannskapet som ikke var dykker eller dykkeleder fikk forklare at det er en foldepropell og at det skulle være slik. Dykkeren sleit med å få alle biten av det sterke taumaterialet ut fra den trange sprekken mellom propell og sink på drevet, så det tok litt tid.

Takket være god service fra Redningselskapet og muntlig hjelp fra S/Y Argo, M/Y Milla og de andre båtene i havna på Leka ble dette bare en god lærdom uten noen alvorlige konsekvenser (som grunnstøtning etc.)