Også for sommerferien 2018 ble den siste litt triste etappen Knarrlagsund - Brekstad. (Som sommerferien i fjor og vårferien i år).
Siden jeg hadde god tid satte jeg seil mest på tross, men det gikk faktisk ganske bra å seile helt fra jeg kom ut av sundet mellom Ulvæya og Fjellværøya og fram til Storfosna.
Slørseiling i så lite vind og på flatt vann er jo det romantiske bilde som jeg og mange har av seiling der man glir fram gjennom vannet uten en lyd.
Etter å ha hatt en sommer med fantastisk vær der de fleste dagene har vært shortsdager og det at brannsårene ikke en god unnskyldning, men ett faktsik hinder fra å bade, var det vel helt greit å på siste dagen bli minnet på hva en god sommerdag her vanligvis innebærer. Dagen starta i genser og langbukse for så å bytte til shorts og t-skjorte så regnbukse og jakke og tilslutt t-skjorte og shorts igjen.
Dagen var også etterlengtet for enda siden bandasjene kom på på Lurøy hadde jeg bestemt at denne lørdagen bandasjene av slik at jeg kunne dusje. Heldigvis har legingen av brannsårene gått så bra at det faktisk gikk - og bare en kort sekund med sviende smerte før dusjinga bare var deilig. Jeg må jo innrømme at det å ta bandasjene av var skummelt - selv om det ikke hadde gjort vondt den siste uka så var jeg redd for hvordan sårene skulle se ut. En rosa stripe fra armhule til hofte og slett hud -bedre en jeg turde håpe på. Er helt sikker på at det er takket være god pleie rett etter ulykken fra Eija og de andre på Lurøya.
No comments:
Post a Comment